DET SOSIALE LIVET

HVA ER EN STORFAMILIE?

Familien har alltid vært en viktig del av samfunnet, men den har endret seg i tidas løp. En storfamilie bestod ofte av flere generasjoner. Barn, foreldre, besteforeldre og andre slektsmedlemmer bodde under samme tak. Hele familien var med på arbeidet, og sammen utgjorde de et arbeidslag.

Folk skaffet seg mange av varene de trengte fra eget gårdsbruk og gjennom å bytte varer med hverandre. Denne måten å leve på kaller vi naturalhusholdning. Mange familier i verdens fattige land lever slik i dag.

HVA ER EN KJERNEFAMILIE?

Da industrien kom ble pengehusholdningen mer og mer vanlig. Familien arbeidet ikke lenger sammen, men den fortsatte å forbruke sammen. Familielivet endret seg - storfamiliene ble mindre vanlige, og det vokste fram en kjernefamilie. Den bestod av bare foreldre og barn. Etter hvert brukte barn og unge mer tid på skole.

I I-land i dag vokser de fleste opp i en kjernefamile, selv om noen barn vokser opp under andre famileformer (skilsmisse ol.)

Mange opplever at familielivet er travelt, særlig på hverdagene. De voksne er ofte på arbeid på dagtid, mens barn og unge er på skole. Familien samles om ettermiddagen og kvelden, men også da er mange på farten med trening, fritidsaktiviteter, eller overtid på jobben. Derfor setter mange av god tid i helgene til å gjøre trivelige ting sammen.

HVORDAN FORMER FAMILIEN DEG?

Familien er viktig, både for barn og voksne. Du opplever gode ting og vonde ting i familien, og du ler og krangler. 

Etter hvert blir du gradvis mer kjent med deg selv, og du finner også ut hvordan du kan oppføre deg sammen i familien og andre mennesker. Dette kalles sosialisering, og den skjer hele livet, for du har alltid mennesker rundt deg og de viser deg hvordan de vil at du skal oppføre deg.

HVA VIL DET SI Å SPILLE ULIKE ROLLER?

I privatlivet ditt har du ulike roller. Å være lillesøster eller storebror', onkel, tante, kjæreste eller skoleelev er eksempler på slike roller. Til rollene stilles det ulike forventninger. Hver rolle innebærer ansvar, oppgaver og plikter.

De fleste har flere roller, de er for eksempel skoleelever, venner og barnebarn. Dette kan føre til rolIekonflikter og krysspress. For eksempel skolevenner, foreldre eller besteforeldre kan ha forskjellige krav til deg.

Mange oppfører seg annerledes på skolen enn hjemme. Noen prøver også å være slik de tror andre vil at de skal være, men en ting er sikkert, vi lærer av å prøve og feile i alle rollene vi spiller.

HVORDAN KAN KONFLIKTER LØSES?

Hvordan skal vi løse konflikter mellom mennesker? Det viktigste er å sette seg ned og prate skikkelig sammen. I en slik samtale skal det veere “våpenhvile”, ingen skal "skyte" på hverandre og angripe hverandre. Den som prater, må prøve å uttrykke seg enkelt og klart. Den som lytter, må prøve å respektere det som blir sagt, og forstå det på en positiv måte.

Å snakke sammen er ikke alltid like enkelt. Måten vi sier ting på, bestemmer ofte hvordan mottakeren oppfatter oss. Vi sier også mye med tonefallet vårt, 

HVORFOR ER ÆRLIGHET VIKTIG?

Et vennskap kan bli godt hvis vi er ærlige og åpne overfor hverandre. Det tåler sjelden baktalelse, sladder eller ryktespredning. 

Det kan også ta tid å bygge opp et godt vennskap, men det er tid som er vel verdt å bruke.

HVORDAN GIR VENNER SOSIAL KOMPETANSE?

Venner gir deg kunnskap om hvordan du skal omgås andre mennesker. Sammen med venner utvikler du en sans for hvordan du skal oppføre deg. Blant venner fins det mange normer for hva du kan og ikke kan gjøre.

Mange tenåringer er med i venneflokker som består av kamerater og venninner. De har ofte normer for skikk og bruk - uskrevne regler om hvordan de skal oppføre seg.

I noen flokker kan følelsen av fellesskap være sterk, og presset på å rette seg etter felles regler, kan være tøft.

Unge, som voksne, trenger å vite at noen bryr seg om dem. Å være sammen med venner som respekterer hverandre, gir trygghet og glede og skaper vekst og utvikling. I et slikt sosialt samspill formes du som menneske.

HVA GJØR EN NÅR EN VENN HAR DET VONDT?

Av og til er dagene grå og triste, og dårlig humør kan legge seg som en klam hånd over sjelen og gjøre livet grått og kjedelig. 

Det er viktig å arbeide med følelser. Hvis ikke vi gjør noe med dem, gjør de noe med oss. Når en venn har det vondt, bør du prøve å hjelpe. Om vennen din har det skikkelig vanskelig, bør dere ta kontakt med en voksen dere kan stole på.

HVA ER MOBBING?

Mobbing er når en eller flere personer plager en annen person gjentatte ganger og over tid. Det er et ujevnt styrkeforhold mellom mobberne og den som blir mobbet, slik at det er vanskelig å forsvare seg.

De mest vanlige pIagemetodene er fysisk plaging, utestenging og ondsinnet erting. Knuffing, dytting og fleip kan være uskyldig, men twis det oppfattes som plagsomt og det gjentar seg over tid, er dette også mobbing.

Mobbing er alvorlig. Den som blir mobbet, får ofte problemer med dårlig selvtillit og tror ikke at han eller hun er noe verd. I noen tilfeller har det hendt at personer som har vaert utsatt for mye mobbing, har begått selvmord.

fakta om mobbing:
• Gutter er litt mer utsatt for å bli mobbet enn jenter
• Både gutter og jenter plaget ved å erte
• Jenter mobber oftere ved å stenge hverandre ute enn gutter
• Gutter bruker oftere fysisk mobbing enn jenter
• Det meste av mobbingen foregår p skolen, men noe foregår også på skoleveien eller i fritida.

Barn og unge forbinder mobbing med å bli:
• kalt navn
• ertet over tid
• dratt rundt omkring
• slått eller angrepet
• frastjålet ting eller å få sekk og bøker kastet rundt
• stemplet med et rykte
• ignorert og satt utenfor
• tvunget til å gi fra seg penger eller noe annet en eier
• angrepet på grunn av kulturell bakgrunn eller religion

HVORFOR MOBBER ENKELTE?

Ofte er det for å vise at mobberen selv ikke har den egenskapen han eller hun anklager offeret for å ha. Mobberen kan dermed framstille seg selv som "vellykket" og få økt status i venneflokken. Dette kan gi en følelse av makt over den som blir mobbet. 

Det vi kaller fordommer, kan også være en årsak til plaging og mobbing. å ha fordommer mot noen vil si at man har en negativ oppfatning av en gruppe mennesker, og at oppfatningen gjelder alle i den gruppa. Det kan gå utover mennesker med for eksempel en annen kulturell eller religiøs bakgrunn.

Det er alltid den som mobber som har ansvaret for mobbingen. Ingen fortjener å bli mobbet, og ingen har rett til å mobbe.

HVA GJØR DU NÅR NOEN BLIR MOBBET?

Det aller viktigste du må gjøre hvis du eller andre blir mobbet, er å si fra til noen voksne.

Barneombudet om hva du kan gjøre:

• Ikke løp til og ta over "krangelen" for den som blir mobbet. Det er ikke sikkert det er trygt og andre kan da tro at kanskje det er du som mobber.
• Gå til en lærer eller en annen voksen og fortell hva som foregår.
•Prøv å være kamerat eller venninne med den som blir mobbet.
• Ikke ta del i mobbingen hvis mobberne vil ha deg med! • Prøv å ha en grei tone til den som mobber. Selv om dere ikke blir venner så kan det faktisk hjelpe mobberen til å slutte å mobbe hvis noen er hyggelig med ham eller henne.
• Iblant er det lite du kan gjøre. Da er det viktig at du henter voksen hjelp.

HVA ER DIGITAL MOBBING?

Digital mobbing er en forholdsvis ny og alvorlig form for som foregår via Internett eller mobiltelefon. Mobbingen kan foregå via blant annet blogger, hjemmesider, nettsamfunn, e-post, SMS, MMS og sosiale medier. Bilder, videoer og kommentarer om personer blir lagt ut på nett eller sendt ut til flere peroner uten at personvern blir tatt hensyn til.

Det som hovedsakelig skiller digital mobbing fra andre mobbeformer er at mobberen i stor grad kan være anonym, mens man tidligere møtte mobbeofferet ansikt til ansikt. Dette sammen med at de digitale hjelpemidlene etter hvert nærmest er blitt allemannseie, gir grunn til å tro at flere kan føle seg fristet til å utføre mobbing og, at flere dermed blir rammet. Flere får også tilgang til å se hvem som er "mobbeofferet", mobbeofferet får et ansikt og flere kan føle fristelsen til å "henge seg på".

HVA SIER STRAFFELOVEN?

Internett- og mobbere med telefon kan få strenge straffer. Straffeloven har regler for folk som truer eller er med på å fremkalle alvorlig frykt hos noen. Dersom man truer noen i ord eller handling, kan man straffes med bøter eller fengsel fra tre til seks år.

HVILKE LOVER BESKYTTER BARN OG UNGE?

Det fins mange lover som sier hvilke rettigheter og plikter tenåringer har. To av de viktigste er den norske barneIoven og FNs barnekonvensjon (en konvensjon er en avtale). 

Barnekonvensjonen regner alle under 18 år som barn (personer under myndighetsalderen) og har fire grunnregler:

• Alle barn har rett på de samme godene.
• Barnets beste skal alltid tas hensyn til.
• Barn har rett til et godt liv der de kan utvikle seg.
• Barn har rett til å si sin mening og kreve å bli hørt og respektert.

Norsk lov gir også barn og unge rettigheter og støtter barnekonvensjonen. Er barneloven bedre for barn enn barnekonvensjonen, skal vi følge den.

HVA GJØR BARNEVERNET?

Barneloven sier at barn har krav på beskyttelse og omsorg fra dem som har foreldreansvaret. Barnekonvensjonen sier at stat og kommune har plikt til å ta hensyn til det som er best for barn.

Det er likevel ikke alltid like enkelt å si hva som er best for et barn. Hva kan det offentlige gjøre når hjemmet ikke fungerer?

Formålet med barnevernet er
• å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.
• å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

HVA GJØR BARNEOMBUDET?

For å ivareta barns interesser fikk Norge i 1981 et eget barneornbud. Det er en uavhengig talsperson som skal sørge for at barns meninger kommer til uttrykk.

På Internett har Barneombudet en side der du kan stille spørsmål du vil ha svar på, anonymt. Meldingene bruker Barneombudet til å fortelle Storting, regjering og andre hva tenåringer mener om ulike tema, og hva de vil ha en forandring på.

HVA ER DEN SEKSUELLE LAVALDEREN?

Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år. Voksne har ikke lov til å ha seksuell omgang med personer under den alderen. Skjer det, er det et seksuelt overgrep.

Seksuelle overgrep kan gi lang fengselsstraff. Mange blir anmeldt for slike overgrep, men likevel er nok mørketallene (overgrep som ikke blir anmeldt) høye.

HVILKE PLIKTER HAR BARN OG UNGE?

I tenårene får du stadig flere rettigheter, men ansvaret og plikter vokser etter hvert som du blir eldre. Eksempel på en rettighet kan være at det er ikke lov å slå barn. 

Før fikk barn og unge dette plikter mye tidligere. Noen familier var avhengig av at barna tjente penger selv eller hjalp til på gården, og man regnet ofte med at barna skulle klare seg selv før de var 18. Slik er det ennå i mange land!

Noen ungdommer hjelper likevel familien sin i yrker som for eksempel er knyttet til jordbruk og skogbruk. Andre har oppgaver hjemme for å tjene lommepenger. Noen hjelper til med å rydde og vaske hjemme, mens andre maler hus eller gjør hagearbeid. Hvilke andre plikter har du? Skole?

HVORDAN VAR DEN FØRSTE SKOLEN?

Konfirmasjonen ble innført i 1736, og tre år senere fikk vi den første skoleloven. Skolen skulle forberede de unge til den kristne konfirmasjonen, og de måtte derfor lære å lese. Det var klokkere og skoleholdere som stod for undervisningen. Elevene kunne også få opplæring i skriving og regning hvis de betalte for det, noe svært få gjorde. Dette var den første allmennskolen.

Utover på 1800-tallet økte kravet om flere fag i skolen. I 1920 fikk vi en sjuårig gratis folkeskole i Norge, som i 1960-årene ble utvidet til ni år. I 1997 kom seksåringene inn i skolen, slik at vi nå har en tiårig grunnskole.

I Norge har alle barn og unge plikt og rett til grunnskoIeoppIæring. Staten skal sørge for at alle får opplæring fra det kalenderåret de fyller seks år.

HVORFOR GÅR DU PÅ SKOLE?

Folk flest forbinder skolen med kunnskaper og fag. Den lærer barn blant annet å lese, skrive og regne. Skolen har som mål at alle barn og unge i samfunnet skal ta del i de samme kunnskapene. De skal knytte oss sammen som folk og være med på å videreutvikle samfunnet.

Men skolen er ikke bare fag. Den skal også hjelpe hjemmet med å gi barn og unge en oppdragelse og gode verdier (materialistiske og moralske).

I et demokrati må folk samarbeide for å finne gode felles løsninger. Dette legger skolen i Norge vekt på.

HVORFOR HAR SKOLEN MANGE REGLER?

På skolen er det ordensregler og samværsregler eller trivselsregler som skal sikre en så trygg og god skolehverdag som mulig. Slike regler kan være skrevet i lover og reglementer, men de kan ogs være uskrevne.

Mange regler er bare uformelle. De er ikke skrevet ned, men vi lever etter dem. De sier hva som regnes som rett og galt i mange situasjoner, og forteller om skikk og bruk. Dette kalles normer.

Regler som er skrevet ned, er formelle.

HVA ER FRITID?

Fritid er fri tid - den tida som du kan bestemme over selv. For voksne som arbeider, er det tida utenom arbeidet. For deg som går på skolen, er det tida du ikke er på skolen eller holder på med lekser.

Mye av fritida er nok bestemt av familiens daglige rutiner og felles avtaler, men mye bestemmer du også over selv.

Den organiserte fritida er tida du bruker i forskjellige foreninger, klubber og lag.

HVA ER FORENINGER?

I Norge fins det i dag mange ulike lag og foreninger. Om du er interessert i musikk, idrett, friluftsliv eller andre ting, finnes del sikkert et tilbud som passer for deg. 

Det er naturlig at folk med felles interesser og hobbyer snakker sammen. Når folk ivrer for samme sak, har de noe å snakke om. Foreningslivet er derfor sosialt, og derfor viktig for folk som flytter på seg og ikke har familien i nærheten.

HVA GIR FORENINGER ENKELTMENNESKET?

I lag og foreninger som tenåringer er med i, lærer de å omgås mennesker.

I en forening kan du lære å ordlegge deg, få mot til å stå for egne meninger og ta en diskusjon. 

HVORFOR ER TENNÅRINGER MINDRE FYSISK AKTIVE NÅ ENN FØR?

Norske 11-16-åringer er mindre fysisk aktive enn før. De ser på tv, bruker pc/mobil eller gjør lekser i gjennomsnitt 40 timer i uka utenom skoletid. Norske gutter på 15 år sitter faktisk mest foran pc-en i Europa.