INDUSTRI OG NATUR

HVORDAN ENDRET JORDBRUKET SEG I STORBRITANIA PÅ 1700-TALLET?

Tidlig på 1700-tallet levde folk flest i Europa av jordbruk. Også blant britene var det mange bønder, men i Storbritannia var jordbruket organisert annerledes enn i andre land. Der var jorda tidligere blitt samlet på færre hender og overtatt av rike godseiere.

De som ikke eide jord, sendte gjerne husdyrene sine til jordstykker, allmenninger, som alle i landsbyen eide sammen. Mange småbønder var dessuten landarbeidere som arbeidet for rike godseiere mot lønn.

Åkrene var delt opp i mange småstykker, teiger, med ulike eiere, og fattige og rike bønder hadde teiger på samme åker. Teigblandingen førte til at alle fikk noe god og noe dårlig jord, og den var en tungvint ordning.

Etter hvert ble teiger og allmenningen slått sammen til større enheter, og det vokste fram flere storgods.

Mange småbønder gav opp jordbruket. De forlot landsbygda og drog til større byer for å skaffe seg arbeid i fabrikker eller jobbe som tjenestefolk.

HVA SKJEDDE MED SPINNE- OG VEVEKULTUREN I STORBRITANIA?

Mange bønder spedde på inntekten sin ved å spinne garn og veve tekstiler av ull hjemme. Etter hvert begynte lokale håndverkere/bedrifter å kjøpe ull som folk spant til garn for dem.

Spinneren John Kay laget en vevstol med en ny type skyttel (vevenål). Den ble kalt The flying shuttle - den flygende skyttelen.

I 1764 bygde veveren James Hargreaves en ny spinnemaskin, “Spinning Jenny”. Blant spinnerne var oppfinnelsen upopulær, for de var redde for å miste arbeidet sitt.

Etterhvert ble spinningen flyttet til større lokaler, fabrikker. De nye maskinene krevde mye muskelkraft, og mennene tok over dette arbeidet.

Maskinene spant billig tøy av god kvalitet, og engelske fabrikker solgte godt i hele verden. Manchester var den første store industribyen som vokste opp, og fra 1781 til 1810 steg landets innkjøp av bomull fra 2,5 til 60 millioner kilo!

HVORFOR ØKTE PRODUKSJONEN AV KULL?

Det var ikke bare spinne- og veveindustrien som opplevde en rivende utvikling. Det ble også funnet opp en ny måte å smelte jern (støpejern) på. Abraham Darby fant ut at en kunne bruke kull til smeltingen.

Nå økte etterspørselen etter både steinkull og jern - steinkull til å varme vann for å gi damp til dampmaskiner, og jern til å lage maskiner av.

HVA GJORDE JAMES WATT?

James Watt strevde i mange år med å lage en bedre dampmaskin. Maskinen hans var både sterkere og mer pålitelig enn de gamle og kunne også brukes andre steder enn i gruvene, for å tømme vann.

I årene som fulgte, ble den nye dampmaskinen tatt i bruk i spinnerier, veverier og jernverk. Snart ble den også plassert i skip og Iokomotiver.

Å forbedre og fornye en gammel maskin, slik James Watt gjorde, kaller vi innovasjon.

Nå vokste det fram store industribyer, og tusenvis av arbeidere strømmet til fabrikkene. En ny tidsalder, maskinalderen, var begynt.

HVA SKJEDDE MED TRANSPORTSYSTEMET I STORBRITANIA?

Med det nye industrisamfunnet vokste det fram et økt behov for transport, og derfor begynte britene å forbedre transportsyslemel sitt. Det ble bygd et nettverk av vannkanaler, og ingeniøren John McAdam fant opp en ny måte å bygge veier på.

Mannen som skulle lykkes med å lage det første damplokomotivet, het George Stephenson. Jernbanen ble nå bygd ut, og det ble også mulig å bestille varer ved hjelp av telegrafen (senere telefonen).

Alt dette førte til at etterspørselen etter varer økte sterkt.

HVORFOR BEGYNTE MASKINALDEREN I STORBRITANIA?

At den industrielle revolusjonen skjedde i Storbritannia, kom blant annet av at landet hadde:

• Råvarer som kull og jern
• Arbeidskraft og penger
• Rikfolk til å bygge opp en industri en natur som gjorde det lett å transportere varer
• En stor handelsflåte og gode handelsordninger

HVORDAN VAR DET Å ARBEIDE I DE FØRSTE FABRIKKENE?

Småbønder og landarbeidere byttet nå ut natur og frisk luft med skitne fabrikker, sot og røyk. Arbeidsdagene var lange, lønna var svært lav, og arbeidstempoet var høyt (få pauser). En annen trussel arbeiderne møtte, var de farlige maskinene.

Få arbeidere torde å protestere, for klaget man, kunne man få sparken. Arbeiderne hadde få rettigheter.

HVORDAN VAR LIVET RUNDT FABRIKKENE?

De nye arbeiderboligene var dårlige. Hus manglet luft, lys, vann og kloakkavløp. Slumkvarterer med en voldsom overbefolkning vokste opp.

Hele familier holdt til på ett rom, og utenfor husene lå kullsvart, tung fabrikkrøyk.

Ikke uten grunn ble folk syke, og tyfus, kolera og tuberkulose tok mange liv.

HVORDAN BLE BARN UTNYTTET I FABRIKKENE?

Mange barn, ofte svært unge, arbeidet også i fabrikkene. De var billig arbeidskraft.

Barn kunne utføre visse typer arbeid bedre enn voksne. De kom lettere til under maskinene, og kunne ellers feie, rydde og løpe ærend.

Barna i gruvene hadde det hardest, og det kunne være straff for å være lat.

De fleste av barna kom fra fattighus som solgte dem til gruveeiere. Det var barn som alltid var sultne, og som aldri fikk leke.

Også mange foreldre lot barna arbeide fordi de ikke tjente nok selv til å brødfø familien.

HVORFOR TJENTE KVINNER DÅRLIGERE ENN MENN?

Kvinner tjente mye dårligere enn mennene, selv om de arbeidet like hardt.

Gravide kvinner arbeidet helt til fødselen nærmet seg, og etter at barnet var kommet til verden, var kvinnene borte fra jobb i et par uker uten lønn. Når de gikk på jobb igjen, måtte de ha spedbarnet med seg eller få ei ungjente til å passe det.

HVA VAR DE FØRSTE FORBEDRINGENE I ARBEIDSVILKÅRENE?

Mange protesterte etter hvert mot de uverdige forholdene. Særlig reagerte man på at barn og kvinner ble så dårlig betalt.

Snart ble det bestemt at barn under åtte år ikke skulle arbeide i fabrikkene, og at barn mellom åtte og tretten år skulle ha undervisning ved siden av arbeidet. 1850 ble arbeidstida redusert til 10,5 timer pr. dag for kvinner og barn, og til 12 timer for menn.

Mange arbeidsgivere prøvde å lure seg unna de nye reglene. Derfor ansatte myndighetene inspektører som skulle passe på at reglene ble fulgt.

HVEM VAR KARL MARX?

Karl Marx mente at rikdommen som den nye industrien skapte, burde komme alle til gode. Det hadde ikke skjedd, for de som eide industrien, kapitalistene, tjente seg rike, mens arbeiderne, proletarene, eide ingenting.

Marx mente at arbeiderne burde ta makta i en stat, og at målet måtte være å innføre et klasseløst samfunn.

Disse tankene var arbeidere i mange land enig i.

HVORFOR FORURENSER VI?

Etter den industrielle revolusjonen i vesten på 1800-tallet forandret mye seg for naturen. I dag er forbruket unødvendig stort. Vi lager, kjøper og kaster varer som aldri før.

Den høye produksjonen og bruken av varer forurenser vann, luft og jord, selve livsgrunnlaget vårt. Forskere tror klimaet er i ferd med å endre seg. De snakker om en forsterket drivhuseffekt.

HVA ER DRIVHUSEFFEKTEN?

Atmosfæren virker som et drivhus. Solstrålene som når jordoverflaten, varmer opp bakken, mens gasser i atmosfæren bremser opp utstrålingen av varme som går tilbake fra jorda til verdensrommet.

Drivhuseffekten påvirker jordas temperatur og gjør at den er cirka 33 °C høyere enn den ville ha vært uten atmosfære.

Skyer og drivhusgasser skaper denne drivhuseffekten. Viktige drivhusgasser er vanndamp og karbondioksid.

Vi bruker mye kull, olje og gass, som vi kaller fossilt brennstoff. Forbrenning av slikt materiale produserer gassen karbondioksid.

Døgnet rundt sendes store mengder karbondioksid ut i atmosfæren, mye raskere enn det plantene på jorda og organismene i havet rekker å bruke i fotosyntesen. Vi snakker derfor om en menneskeskapt drivhuseffekt.

HVA SKJER NÅR TEMPERATUREN PÅ JORDA ØKER?

Forskere fra hele verden bekrefter at temperaturen på jorda har steget, og at den vil fortsette å gjøre det.

En slik temperaturøkning kan få mange dramatiske konsekvenser:

• Havet kan stige fordi vann utvider seg og trenger mer plass når det varmes opp.
• Tørre områder på jorda kan bli enda tørrere. Ørkener kan vokse.
• Produksjonen av mat kan flere steder bli ødelagt.
• Isbreer kan smelte.
• Mange områder kan få mer vind og nedbør.

For Norge, så tror forskere at det vil bli mildere og våtere. De mener at vinden vil bli sterkere, og at det oftere enn før vil komme kraftige uvær. Deler av landet vil få flere dager med grønn vinter, og tallet på snødager vil minke.

HVA GJØR OZONLAGET?

Om lag to til fire mil over bakken finner vi et lag med gass som er svært viktig for livet på jorda. Vi kaller det ozonIaget, for det består av gassen ozon.

Denne gassen beskytter oss mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Slik stråling kan gi oss hudkreft!

Det er sola som lager ozon, og fordeler vi gassen rundt hele jorda, blir det ikke mer enn tre millimeter tykt. 

I 1980-årene oppdaget forskere et "hull" (svært tynt lag) i ozonlaget over Sydpolen. De rettet søkelyset mot gasser vi slapp ut i atmosfæren (fra spraybokser, kjøleanlegg og brannslokningsanlegg). Verdens nasjoner (Montreal-protokollen –188 land)) skrev derfor under på avtaler som sa at de skulle stanse utslipp av slike gasser. I dag er ozonlaget tykkere!

HVA SIER POLITIKERNE OM KLIMAET?

FN-landene bestemte seg under klimatoppmøtet i Japan i 1997 for å redusere utslippene av seks drivhusgasser, først og fremst karbondioksid. Denne avtalen kalles Kyoto-avtalen.

Utslippene skal reduseres ved at industri og veitransport skal slippe ut mindre karbondioksid. Et land som reduserer sine utslipp mer enn det trenger, kan selge "overskuddet" til land som ikke klarer kravet. Dette kalles klimakvoter. Land som bryter avtalen, kan bli dømt til å redusere utslippene sine.

I dag flyttes mange av fabrikkene som forurenser til U- land. Den forurensningen teller med i u-landets utslippskvote av karbondioksid