KLIMA OG VÆR

HVA INNEHOLDER ATMOSFÆREN?

Jordas atmosfære består av luftlaget rundt oss. Her er det mange gasser som er nødvendige for livet på jorda. De viktigste er nitrogen, oksygen, karbondioksid og vanndamp.

Atnmsfæren er tettest ved havnivået. Den blir tynnere jo høyere opp vi kommer. 

Den nederste delen av atmosfæren kaller vi troposfæren. Det er her vi finner skyene, det er her været blir til, og her er gassene som livet på jorda trenger, er.

Atmosfæren får havvann til å fordampe og regulerer temperaturen på jorda. Den gjør at temperaturen på jorda ikke er som på månen.

Over troposfæren ligger stratosfæren. Den strekker seg opp mot 50 kilometers høyde. I stratosfæren er ozonlaget, laget med ozongass som beskytter oss mot skadelig ultrafiolett (UV) stråling fra sola.

Over stratosfæren er mesosfæren og termosfæren. Her blir nordlyset dannet. Øverst munner atmosfæren ut i det lufttomme verdensrommet, eksosfæren.

HVA ER FORSKJELLEN PÅ VÆR OG KLIMA?

Læren om vær og klima kaller vi meteorologi. Været er tilstanden i lufta rundt jorda Når folk snakker om været, er de opptatt av temperatur, nedbør og vind.

Vi snakker også om klima. Da tenker vi på hva slags vær det er i gjennomsnitt i en periode på 30 år. Meteorologer regner ut slike gjennomsnittsverdier, som de kaller en normal. De ser blant annet på hvordan vindstyrke, temperatur og nedbør har vært i 30 år på forskjellige steder i landet.

HVORDAN KAN TEMPERATUREN PÅ JORDEN VARIERE?

Jorda får lys og varme fra sola, men ikke alle steder får like mye varme. Bare litt av den varmen sola stråler ut, når helt ned til overflaten av jorda. Mye av sollyset som treffer atmosfæren, blir reflektert tilbake mot verdensrommet.

Det er store forskjeller i temperaturen på jorden. Noen steder er det ubehagelig varmt, andre steder iskaldt. Varmest er det ved ekvator, og kaldest er det ved polene. Det skyldes måten solstrålene treffer jordoverflaten på.

Ved polene treffer solstrålene mye mer på skrått og spres over en større overflate. De varmer derfor mye mindre der. Til vanlig er det også kjøligere i høyere strøk, oppe på fjellet for eksempel.

HVORDAN PÅVIRKER SKYENE VARMEN PÅ JORDEN?

I Norge er det varmere om sommeren enn om vinteren. Om sommeren står sola høyere på himmelen, noe som gir oss mer varme. Om vinteren er sola lenger borte fra oss, og den varmer mindre.

I overskyet vær er ofte temperaturen om dagen og natta nokså lik. Det skyldes skyene, som holder på varmen. De ligger over bakken som et lokk og hindrer varme fra overflaten i å strømme ut i verdensrommet. I klarvær er dette "lokket" borte, og det stråler mye varme bort fra bakken om natta. Netter med klarær er derfor ofte kjøligere enn netter med overskyet vær.

HVA GJØR HAVSTRØMMENE?

Ved ekvator har havet en temperatur på om lag 27 grader. Herfra leter vinder og havstrømmer varmt vann mot kjøligere strøk. I områder nær havet avgir vannet varme, noe som gir et mildt klima der. 

I Norge preges klimaet av Golfstrømmen. Denne havstrømmen fører varmt havvann fra Mexicogolfen mot våre kyststrøk. Dette vannet varmer opp Norge.

Ellers varmes havvann opp saktere enn land. Det avkjøles heller ikke så raskt, men holder lenger på varmen. Derfor jevner det ut forskjeller i temperatur.

HVILKE VÆR GIR HØYTRYKK OG LAVTRYKK?

Kald luft synker mot lavere steder, mens varm luft stiger. Slik er det også på jordoverflaten. Der er det store områder med kald og vann luft. Den kalde lufta trykker mer mot jordoverflaten enn den varme, ganske enkelt fordi den er tyngre.

Områder med høyt og lavt lufttrykk har ulikt vær. Meteorologer snakker om høytrykk og lavtrykk og viser det ved å bruke bokstavene H og L. Et høytrykk gir fint og klart vær, mens et lavtrykk ofte gir vind og nedbør.

HVORDAN SKAPES VIND?

I atmosfæren beveger lufta seg fra steder med høyt trykk mot steder med lavt trykk. Ved ekvator er lufttrykket alltid lavt, for der stiger den varme lufta til værs og sprer seg nord- og sørover.

Luft som beveger seg fra et høytrykk mot et lavtrykk, gir vind. Vind er ikke noe annet enn luft i bevegelse. Vinden blåser likevel ikke rett fra et høytrykk mot et lavtrykk, for den blir påvirket både av landmasser og av at jorda roterer. På den nordlige halvkula dreier vinden mot høyre.

Atmosfæren er altså i stadig bevegelse og utjevner forskjellen mellom områder med høytrykk og lavtrykk. Dermed fordeles varmen på jorda, og vi får en levelig temperatur.

På værkart ser vi linjer som går gjennom steder med samme lufttrykk. Siike linjer kaller vi isobarer (iso = lik, og bar - trykk).

HVA ER FØNVIND, SOLGANGSVIND OG FRALANDSVIND?

Fønvind er varme og tørre vinder som blåser over fjellområder og synker på den andre siden. Slike vinder gir ofte penere og varmere vær på baksiden av fjellene Der stiger temperaturen, og lufta blir tørrere.

På varme sommerdager blir landjorda varmet opp nokså fort. Den varme lufta stiger til værs og blir erstattet av kjøligere havluft. Vinden som blåser fra havet innover land, kaller vi solgangsvind.

Om natta skjer det motsatte. Da avkjøles land raskere enn vann. Den varmere lufta over sjøen stiger til værs, mens den kjøligere lufta over land strømmer mot havet. Vi får fralandsvind. Den begynner omkring midnatt og kan vare til utpå morgenen.

HVA BESTÅR SKYER AV?

Vann fins i flere former og kan opptre som is, flytende vann eller vanndamp. Vanndamp er flytende vann som har fordampet. Jo varmere lufta er, desto fortere fordamper vannet, og desto mer vanndamp kan lufta ta imot.

Når lufta ikke kan ta opp mer damp, sier vi at den er mettet, og da begynner dampen å bli til dråper, den kondenserer. Punktet hvor det skjer, kaller vi duggpunktet. Skjer det nær bakken, dannes det dugg. Skjer det i frost, får vi iskrystaller (rim).

Vanndråpene eller iskrystallene ser vi som skyer på himmelen. Skyer er altså ikke noe annet enn milliarder av vanndråper eller iskrystaller.

HVORDAN STIGER LUFT?

Når to luftmasser med forskjellig temperatur møtes, får vi nedbør. Det skjer for eksempel hvis varm luft glir oppå kald luft, eller hvis kald luft skyver varm luft til værs.

Når luft treffer fjell, presses den oppover I høyere områder blir lufta avkjølt, og det dannes skyer og nedbør.

Områder som ligger i le for vindretningen bak fjellene, får alltid minst nedbør. Vi sier at de ligger i regnskyggen.

Om sommeren utvikler det seg ofte regnbyger i innlandet. Det skjer fordi sola varmer opp bakken. Varm luft stiger til overs og møter kjøligere luft, noe som gir kraftige ettermiddagsbyger i innlandet.

HVA BESTEMMER OM DET BLIR REGN ELLER SNØ?

Om nedbør i skya blir til regn eller snø på bakken, avhenger av temperaturen i lufta under skya.

Overgangen mellom snø og regn skjer ofte mellom 0 og 2 varmegrader. Temperaturen synker med om lag 0,5-1 grad for hver 100 meter vi stiger.

Fine dråper som faller tett, kaller vi yr. Skodde eller tåke består av enda finere dråper, men de faller ikke.

Av og til fryser regnet til is så snart det treffer bakken. Da sier vi at regnet er underkjølt. Små dråper holder seg i flytende form i lufta selv om temperaturen er under 0 grader, men fryser til is på bakken hvis den har en temperatur på under 0 grader.

HVORDAN BESTEMMER POLARFRONTEN VÆRET I NORGE?

Varmluft som strømmer fra ekvator mot polene, møter etter hvert kjøligere luft. Når luftmassene møtes, får vi fronter hvor det danner seg skyer, nedbør og vind. Det skjer blant annet i luftlagene over Norge.

Fronten som betyr mest for været hos oss, heter polarfronten. Her møtes kald luft fra nord og vann luft fra sør, noe som skaper lavtrykk. Om vinteren er lavtrykkene sterkere enn om sommeren, tør da temperatur forskjellen større.

Lavtrykkene som farer over Norge, blir ofte til nær Grønland, Island eller Jan Mayen. Det hender også at lavtrykk blir til i Atlanterhavet vest for De britiske øyer, eller at vi får rester av sykloner og orkaner som har herjet i USA.

Dette er viktig for været i Norge:
• Polarfronten
• Golfstrømmen
• Vestavinden
• Langfjella
• Regnskyggen øst for fjellene
• Atlanterhavet

HVA ER TORDENVÆR?

Et tordenvær utvikler seg når varm og fuktig luft stiger til værs. Når den møter kjøligere luft, dannes det skyer, nedbør og elektriske spenninger som utløses ved lyn og torden.

Temperaturen i et lyn er over 20 000 varmegrader. Det beveger seg fort - opp mot hundre kilometer i sekundet. Når et lyn slår ned, treffer det som regel et høyt punkt i landskapet. Et tordenskrall bruker om lag tre sekunder på å tilbakelegge en kilometer.

Et tordenvær kan vare fra noen få minutter til mange timer. Ved ekvator er det ofte tordenvær. Også i lavtrykkene som danner seg ved polarfronten, er det ofte torden.

HVORDAN GÅR VANNET I KRETSLØP?

Mengden av vann på jorda er konstant. Det blir aldri mer eller mindre av det, selv om det til tider kan se slik ut. Vannet skifter bare form og flytter seg fra ett sted til et annet. Det går i et kretsløp som aldri stopper opp.

Vannet du dusjer med i dag, kan ha rent i ei elv i går. Kanskje drakk folk det under andre verdenskrig, kanskje brukte Napoleons soldater det på sine krigstokter, kanskje fløt det i elver for flere tusen år siden.

HVOR ER VANNET PÅ JORDEN?

Jorda har ikke mye ferskvann. Under 3 prosent av alt vann på jorda er ferskvann, og av dette er 3/4 lagret som is. Mindre enn 0,3 prosent av ferskvannet fins i innsjøer, elver og atmosfæren.

Noe vann synker ned i fjellsprekker eller i jordlaget. Det kaller vi grunnvann, og dette vannet er vår viktigste vannreserve. Grunnvann fins overalt på jorda. Mange steder er det den viktigste vannkilden for folk.

Grunnvannet siger bare langsomt gjennom jordlagene og kan bruke mer enn hundre år fra det strømmer ned fra skyene, til det kommer ut i ei elv. Herfra renner det i innsjøer og elver tilbake til havet. Da er kretsløpet gjennomført for dette vannet.

Ferskvannet i verden er svært ujevnt fordelt. Det fins ørkenområder hvor det ikke har regnet på mange år. I Norge er vi så heldige at vi har nok ferskvann. FN har regnet ut at hvert menneske trenger 25-45 liter vann om dagen for å holde seg rent og friskt.

HVA ER SUR NEDBØR?

Gasser vi slipper ut fra fabrikker, biler, båter og fly, forurenser jord, luft og vann. Noen omdannes til svovelsyre i lufta og blander seg med regnet som faller ned som sur nedbør.

De siste tiårene har vi fått mye slik nedbør i Norge. Regnet har vært så surt at fisk har dødd i vannene våre, skogen har blitt misfarget, og folk har fått astma- og allergiplager. Nedbøren har også etset på bygninger og statuer. Norge har fått det meste av den sure nedbøren fra andre land. Aller mest har kommet fra Storbritannia, Tyskland, Polen og Russland.

De siste årene har flere land inngått avtaler om å begrense utslipp som gir sur nedbør. Resultatene av de internasjonale avtalene har vært gode, for nedfallet av svovel over Sørlandet har blitt mye mindre.

HVORDAN BLIR VANN RENSET?

Forurensningen gjør at vi må rense drikkevannet før vi tar det i bruk. En måte å gjøre det på er å tilsette kjemikalier (klor).

Å bruke kjemikalier i drikkevann er litt nifst, for vi vet ikke hvordan de virker på kroppen vår. Selv om det er lite kjemikalier igjen i vannet når vi drikker det, få, vi lilt av slike stoffer i oss hele livet. Kanskje skyldes helseplager vi ikke kjenner åsaken til, slike stoffer. Uansett har vi ikke noe valg, for mye av vannet i naturen er så skittent at vi kan bli syke av å drikke det urenset.

I Norge tilsetter vi relativt lite kjemikalier i drikkevannet. Vi har så rent vann at vi kan drikke vann rett fra springen, noe folk i mange land ikke kan. De må kjøpe rent vann på flasker.

HVORDAN ER REGNSKOGKLIMAET?

I områder langs ekvator er det et tropisk klima. Her er middeltemperaturen over 15 °C i alle årets tolv måneder. Lengden på dagen er stort sett lik hele året, og det er varmt også om natta.

Ved ekvator fins det ingen merkbare årstider, og det regner svært mye. Den tropiske regnskogen er derfor svært frodig.

Regnskogen vokser i land med monsunklima, et klima som består av regntid og tørketid.

HVORFOR TRENGER VERDEN REGNSKOGEN?

Regnskogen betyr mye for klimaet på jorda. Over skogen faller det svært mye nedbør som fordamper. Denne vanndampen påvirker luftmasser over hele jorda. Forsvinner skogen, kan vannets kretsløp bli forstyrret og luft- og havstrømmer endre retning.

De grønne plantene i regnskogen bruker mye karbondioksid i fotosyntesen. Hvis regnskogen hogges ned, vil mengden av karbondioksid i atmosfæren øke. Det kan forsterke drivhuseffekten på jorda. 

Skogen er viktig for oss alle. Rovdriften på den er et av vår tids største miljøproblemer.

HVA ER SAVANNER?

Nord og sør for regnskogen er det savanner. På savannen er det gressmarker, sletter hvor det vokser busker og treer. I tørketida visner gresset og blir stående med høye, stive strå. Når regnet vender tilbake, våkner plantene til nytt liv. På savannen er det varmt, men ikke så fuktig. Klimaet veksler mellom regntid og tørketid.

Savannen i Afrika har et utrolig rikt dyreliv. Av og til beiter de fredelig sammen, andre ganger løper de for livet fra rovdyr som løver, leoparder og hyener. I tørketida søker de mot våtere områder.

Nord og sør for savannen møter vi et enda tørrere landskap, steppene, hvor det vokser kratt og busker. Steppene går flere steder over i det tørreste landskapet vi har på jorda, ørkenen.

HVA INNEHOLDER DEN SUBTROPISKE SONEN?

De tørreste områdene på jorda finner vi i ørkener. Det er områder der det kommer mindre enn 250 millimeterregn i året. De fleste ørkener ligger i subtropene. Her synker luft fra tropene ned fra atmosfæren, og enkelte år faller det ikke nedbør i det hele tatt. Temperaturen svinger fra 50 varmegrader om dagen til om lag 0 grader om natta.

Den typiske ørkenen finner vi mellom 15 og 30 grader nord eller sør for ekvator. Her er noen av de største ørkenene i verden. Andre ørkener er så langt fra havet at nedbøren bare sjelden når fram. I slike ørkener er det snøstormer om vinteren, og det kan være frost halve året. 

I ørkener vokser det svært lite, men plantene som lever der, er spesialisler i å holde på vannet. Også dyrene vet å tilpasse seg forholdene. Enkelte steder er det oaser, fruktbare områder hvor grunnvannet kommer opp til overflaten.

KAN VI BLI KVITT TØRKE PÅ JORDEN?

Følger ikke menneskene naturens spilleregler får det livstruende konsekvenser. Å ta vare på jorda kan folk gjøre ved å plante skog og bygge vanningsanlegg. Men det er dyrt, og landene i subtropene er blant de fattigste på jorda. De trenger hjelp fra rikere land, for eksempel Norge.

HVA INNEHOLDER DEN TEMPERERTE SONEN?

Den tempererte klimasonen ligger mellom den subtropiske og den polare sonen. Her møtes varme luftmasser fra sør og kalde luftmasser fra nord. Det meste av Europa og USA ligger i den tempererte klimasonen. Her er det store gressletter, som vi kaller stepper.

Nedbøren er jevnt fordelt over året, og det er ingen tørketid. Sommeren er varm og tørr, mens det faller mer nedbør om vinteren. Dette har gjennom årene gitt mat til mange folk, for steppen har fruktbar jord som passer godt til jordbruk.

I innlandet nord for steppene i temperert sone er det varme somrer og kalde vintrer. Vestavinden som gir kystområdene et mildt klima, kommer ikke hit. Her ligger verdens største område med barskog. Det i strekker seg fra Russland, hvor det heter taigaen, inn i Skandinavia og videre inn i Canada og Alaska.

HVORDAN ER DEN POLARE SONEN?

Nord for polarsirkelen ligger polar sone. Her er det mørketid om vinteren og midnattssol om sommeren. Vinteren er lang og kald, og sommeren er kort og kjølig.
Dypere i bakken er det mange steder permafrost, evig frost.

I polar sone er det sparsom vegetasjon, og på tundraen er landskapet skogløst. Her er det så lite varme og nedbør at vi kan snakke om arktiske ørkener. Svalbard er et eksempel på en slik ørken. Temperaturen er svært lav om vinteren, ofte under 30 kuldegrader, og det faller ikke mer enn om lag 100 millimeter nedbør i året.