HVA ER GEOLOGI?
Læren om jordas oppbygning kaller vi geologi. En regel i geologien sier at de kreftene som virker på jorda i dag, er de samme som har virket til alle tider.
Jordoverflaten forandrer seg hele tida.
Fjellkjeder bygges opp og brytes ned. Vannet i sjøer og elver finner nye veier, og ørkener flytter på seg. Sterke krefter skaper forandringer.
Noen av kreftene kommer fra det indre av jorda, mens andre krefter virker på utsiden. Kreftene er ulike i styrke, men alle endrer naturens ansikt.
HVORDAN ER JORDA BYGD OPP?
Under den harde jordskorpa ligger et lag med faste bergarter. Det er det ytterste laget av mantelen. Den er omtrent 290 mil tykk. I den innerste delen av mantelen er det svært varmt. Her flyter steinmasser langsomt rundt i varme strømmer.
Innerst i jorda er selve kjernen. Den består av mye jern og nikkel.
Fra jordkjernen og ut til overflaten av jorda er det cirka 630 mil. Vi tror at temperaturen i jordkjernen er omtrent 5000 varmegrader.
HVORDAN FORHOLDER VERDENSDELENE SEG TIL HVERANDRE?
Mellom verdensdelene er det i dag store hav. Slik har det ikke alltid vært.
I 1915 kom Alfred Wegener med en teori om det. Han mente at alle verdensdelene en gang hadde vært samlet i et kjempestort landområde (Pangea).
Vi tror de begynte å gli fra hverandre for cirka 200 millioner år siden. Varme strømmer i jordas indre flytter dem.
Platene jordskorpa hviler på, kan gli fra hverandre, mot hverandre og langs hverandre. Det kan utløse jordskjelv og vulkanutbrudd.
Hvis to plater støter mot hverandre, kan de presse hverandre oppover til de danner fjell.
Hvis en plate med havbunn kolliderer med en annen plate, dukker platen med havbunnen under den andre platen, og vi får en dyphavsgrop. Av og til glir plater fra hverandre og lager sprekker i jordskorpa.
HVA ER VULKANER?
Det fins om lag 550 aktive vulkaner på jorda. Mange av dem ligger på grensa mellom jordskorpeplater.
Av og til har vulkanene utbrudd. Det skjer når trykket inni jorda blir for stort. Da kan varm magma sprute ut av vulkanåpningen som lava.
På overflaten kan den glovarme lavaen flyte som rødglødende elver og true både folk og hus. Etter hvert blir lavaen kald og stivner. Stivnet lava blir til nye bergarter.
HVA ER JORDSKJELV?
Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen.
Jordskjelv inntreffer med jevne mellomrom. I Kina, Japan og Indonesia er det ofte jordskjelv. Det er det også på vestsida av Nord-Amerika og Sør-Amerika.
Et jordskjelv varer vanligvis mellom 20 og 60 sekunder. Ofte kommer det noen mindre skjelv (etterskjelv) etterpå. Det er fordi kreftene i jordskorpa ikke har lagt seg helt til ro.
Jordskjelv måles etter «Richters skala».
Jordskjelv kan skje like under overflaten på jorda eller dypere nede. Ofte er skadene etter et jordskjelv store.
Sentrum av jordskjelvet kaller vi episenteret.
HVA ER EN TSUNAMI?
Et jordskjelv på havbunnen kan føre til flodbølgen En slik flodbølge kaller vi en tsunami.
HVA ER FORVITRING?
Forvitring er det som skjer når stein og fjell blir til sand, småstein og jord. Det skjer for eksempel når vann fryser til is i fjellsprekker, sprenger i stykker fjell og utløser steinras.
Også i ørkener skjer dette. Temperaturforskjellen mellom natt og dag gjør at steinen sprekker.
Også vann smuldrer opp stein, spesielt kalkstein. Elver og bekker kan grave dype huler i slik stein.
HVA ER EROSJON?
Bergarter (stein) som forvitrer og blir til småstein og sand, ligger ikke i ro. De blir fraktet videre av vann og vind, og av is og bølger. Denne nedbrytingen kaller vi erosjon.
Erosjon forandrer landskapet. Noen steder skjer det raskt, andre steder går det langsomt.
Når jorda er dekt av planter, busker og trær, er den godt beskyttet mot uvær. Det forhindrer erosjon.
HVORDAN KAN VANN FORME LANSKAPET?
Vannet former landskapet. Det frakter med seg stein, grus og sand som skurer mot landskapet og sliter på det.
Vann som renner fort, kan lage trange og dype daler. De ser ut som en V, og derfor kaller vi dem V-daler.
Noen ganger kommer det mer løsmasser enn elva klarer å frakte bort. Da bygger elvebunnen seg opp. Av og til deler elva seg i flere løp og bukter seg i svinger.
Der elver renner ut i havet, synker løsmasser til bunns. Her kan det bygge seg opp nytt land. Det kaller vi et elvedelta.
HVA ER SEDIMENTÆRE BERGARTER?
Elvene legger fra seg flere lag med stein og sand. Avsetningene blir etter hvert tunge og presses sammen til nye bergarter. Vi kaller dem sedimentære bergarter. Sandstein og kalkstein er slike bergarter.
I sedimentære bergarter finner vi av og til fossiler. Fossiler er gamle planter og dyr som er forsteinet.
Jordskorpeplater som beveger seg, kan presse sedimentære bergarter oppover. Derfor kan vi finne fossiler av havdyr på fjelltopper.
HVORDAN FORMER HAV OG VIND LANDSKAPET?
Bølger og strømmer i havet former landskapet langs kysten. Sammen med luft og vind kan vannet lage huler og kløfter i fjellet. Det skjer langs norskekysten.
På steder hvor det blåser mye, kan vinden forandre landskapet. Vinden sliter på landskapet, særlig hvis planter og skog er tatt bort.
Nå plantes mange steder ny skog for at landskapet ikke skal bli ødelagt.
HVILKE TYPER ISBREER FINNES?
Hvis snøen i høyfjellet ikke smelter om sommeren, kan det vokse fram en isbre.
Vi har ulike typer isbreer. Noen er små, mens andre er store. Botn-bre er en liten bre, dalbre kan dekke hele daler, platå-bre kan dekke store fjellområder, mens innlandsis kan være flere tusen meter dype. Jostedalsbreen dekker et stort fjellområde, mens mindre breer altså bare dekker dalbunnen.
Verdens største isbreer finner vi på Grønland og i Antarktis. Her er det innlandsis.
Breer har ulik tykkelse. Jostedalsbreen er om lag 500 meler tykk, men i Antarktis er isen cirka 5000 meter på det tykkeste.
HVA SKJER MED ISBREENE I DAG?
De siste årene har det snødd mye i fjellene langs kysten. Det har gjort at isbreene nær kysten har vokst. Breer som ligger lenger inne i landet, smelter derimot.
Smeltevannet renner ut nederst på breen. Dette vannet har en grågrønn farge fordi det er mye løsmasser i det.
De siste årene har isbreer smeltet mer enn vanlig. Vi tror at drivhuseffekten er årsak til det.
På Grønland og i Antarktis faller store stykker av isen. Vi sier at breen kalver. Her driver isen av sted som digre isfjell i havet
HVORDAN FORMER ISBREENE LANSKAPET?
Når en bre beveger seg, arbeider den med landskapet. Stein og grus i isen sliper på fjellgrunnen.
Isen har formet mange av dalene våre. Slike daler kaller vi U-daler. De har bratte fjellsider og flat dalbunn. Mange av fjordene våre er U-daler som havet har trengt inn i.
HVA ER MORENER?
Isbreer har gjennom tidene fraktet med seg stein, sand, grus og leire. Slike løsmasser som ligger igjen etter en bre, kaller vi en morene.
Helt nederst, i enden av breen, er det gjerne en endemorene, en rygg av løsmasser.
Morenejord er fruktbar jord. I Norge har vi morenejord på Jæren og rundt Mjøsa og ved Randsfjorden.