REVOLUSJONER OG KONFLIKT

HVEM INVANDRET TIL NORD-AMERIKA?

I 1620 forlot seilskuta "Mayflower" England ,med kurs vestover. Om bord var det 100 personer som ville til Nord-Amerika. Dette var puritanere (kristne protestanter som ønsket å endre kirken) som hadde bestemt seg for å forlate Storbritannia fordi de ble forfulgt på grunn av gudstroen sin.

Nybyggersamfunnet, kolonien, de grunnla i Amerika, kalte de Massachusetts. Det lå på østkysten av USA. Nybyggerne mente i begynnelsen at de ikke trengte annen rettesnor enn Bibelen, men med tida ble del klart at også dette samfunnet behøvde lover.

Etter som årene gikk, kom det også mange innvandrere fra andre land, blant annet Tyskland, Frankrike og Nederland. Også de var fattige eller undertrykt i hjemlandet og håpet på en ny start og et bedre liv.

Da innvandrerne gikk i land på østkysten av Nord-Amerika i 1620, var det midt i et indianerområde.
Nybyggerne så på indianerne som barbariske villmenn som de kunne temme og oppdra, mens indianerne på sin side kjempet for å beholde landet sitt.

HVORDAN GIKK KRIGEN MELLOM ENGLAND OG FRANKRIKE OM KOLONIENE?

I 1750 lå det 13 kolonier langs Atlanterhavet. Etter som de britiske koloniene ble mer befolket og velstående, begynte britene å drømme om å ta landområder på vestsiden av fjellkjeden Appalachene, der Frankrike hadde kontrollen.

I årene som kom, utkjempet England og frankrike mange kriger. Til å begynne med vant franskmennene flere slag, ofte med god hjelp av indianerne. Men etter hvert seiret britene.

Da Frankrike til slutt gav opp, fikk George Washington mye av æren for det. Ved fredsavtalen som ble inngått i Paris i 1763, måtte Frankrike gi fra seg områdene øst for elva Mississippi (bortsett fra New Orleans) til britene.

HVORFOR LØSREV KOLONIENE SEG FRA ENGLAND?

Krigføringen mot Frankrike hadde vært dyr for Storbritannia. Landet hadde en stor gjeld som vokste raskt. Det var viktig å få inn penger. Men hvordan? Britene hadde planen klar. De ville kreve forskjellige avgifter av koloniene. I 1765 innførte de en såkalt stempelavgift.

Koloniene nektet å godta stempelavgiften. Nå laget nybyggerne et nytt slagord: "No taxation without representation" - Ingen beskatning uten representasjon.

Storbritannia gav til slutt etter, men valgte å beholde avgiften på te. Det likte koloniene dårlig!

HVORDAN LØSREV KOLONIENE SEG FRA ENGLAND?

Rett før jul i 1773 brøt det ut bråk i byen Boston. Denne gangen gjaldt det tre skip lastet med te som kom til byen, og som innbyggerne i Boston nektet å losse. Grunnen var den forhatte teavgiften.

Ei natt snek en gruppe menn utkledd som indianere seg om bord i båtene og kastet 45 tonn te til en verdi av 50 000 dollar på sjøen. Denne hendelsen har fått navnet The Boston Tea Party.

Britene stengte havna i Boston og sendte soldater mot amerikanerne. Koloniene opprettet en felles hær som ble ledet av George Washington. De samlet seg under et nytt slagord: "Bort fra England!".

I 1776 kom representanter for koloniene sammen til et møte i Philadelphia, hovedstaden i Pennsylvania. 4. juli vedtok de uavhengighetserklæringen. I den slo de fast at de rev seg løs fra Storbritannia og var frie og selvstendige. Denne dagen har siden vært USAs nasjonaldag.

Uavhengighetserklæringen betydde at det ville bli krig mellom koloniene og Storbritannia. Til hærfører utnevnte amerikanerne George Washington. Oppdraget hans var å beseire veltrente, engelske tropper.

Til å begynne med gikk det dårlig for amerikanerne, men da Washington begynte å vinne slag, bestemte Frankrike seg for å støtte amerikanerne.

Mange kvinner var opptatt av politikk, og noen av dem var med i slagene. Andre sydde klær til soldatene og slo seg sammen i grupper de kalte Frihetens døtre. De skaffet soldatene utstyr og samlet inn penger til krigføringen.

Krigen endte med at de britiske troppene måtte gi seg. I 1783 skrev partene under på en fredsavtale i byen Versailles i Frankrike.

Fra nå av var de tretten koloniene uavhengige stater. De gikk sammen i en union, The United States of America, USA. I 1789 vedtok de sin egen grunnlov. Samme år ble George Washington valgt til USAs første president.

HVORDAN SKULLE USA STYRES ETTER UAVHENGIGHETSKRIGEN?

George Washington ville ha et organ som kunne holde statene sammen. Resultatet ble at hver koloni ble en egen delstat som skulle styre sine egne saker. Samtidig skulle hele landet velge en felles nasjonalforsamling. Den fikk navnet Kongressen og bestod av Representantenes hus og Senatet.

Kongressen skulle gi landet lover, ha retten til å erklære krig og ta seg av forholdet til andre land. Den skulle også bestemme skatter og bevilge penger til felles utgifter.

Innbyggerne i delstatene skulle velge valgmenn som skulle komme sammen for å velge en president. Han skulle ha den utøvende myndighet og sette lover som Kongressen vedtok, ut i livet. Han fikk myndighet til selv å velge ministrer, folk som skulle styre sammen med ham.

Domstolene skulle passe på at lovene i landet ble fulgt. Høyesterett var den øverste domstolen, og verken presidenten eller Kongressen fikk noen myndighet over den.

Amerikanerne fordelte makta i landet etter Montesquieus ideer. Slik hindret de at noen fikk for stor makt.

HVILKE RETTIGHETER FIKK FOLK I USA?

De 13 koloniene langs kysten av Atlanlerhavet ble til et nytt land. Det hadde ingen eneveldig konge eller adel, og folk hadde stort sett like muligheter. 

Noen skygger hvilte likevel over USA. Landet brukte slaver som arbeidskraft, noe som ikke ble forbudt før etter borgerkrigens slutt i 1865. Og ennå fortsatte de hvite å krige mot indianerne helt fram til 1890. Verken kvinner, slaver eller indianere fikk politiske rettigheter. Bare hvite menn med eiendom fikk lov til å stemme.

HVEM VAR LUDVIG XVI?

Da den franske revolusjonen brøt ut i 1789, var sulten den verste fienden for de fleste franskmennene. Kongen og dronningen het Ludvig 16. og Marie Antoinette. De bodde i et praktfullt slott i byen Versailles (versal) tre mil utenfor Paris. Her hadde kongen samlet hoffet sitt, og kongefamilien levde i en luksus som stod i sterk kontrast til resten av befolkningen.

Kongen nøt livet, men var ubesluttsom og lite opptatt av politikk. Han overlot derfor til andre å ta seg av landets styre.

HVA SKJEDDE PÅ STENDERFORSAMLINGEN I 1789?

Frankrike var på denne tida en stormakt i verden. Landet hadde brukt store summer på krigen i Nord- Amerika. Kongen trengte derfor mer penger og bestemte seg for å øke skattene til de fattige, men til det ønsket han støtte av landets stenderforsamling. Stenderforsamlingen (1200 menn) hadde ikke vært samlet på 175 år, men kom nå sammen i Versailles.

Stendene hadde svært ulike tanker om møtet. Tredjestanden foreslo at hver representant skulle telle som en stemme. På denne måten kunne de få flertall, dersom noen fra de to andre stenderne stemte med dem. Dette nektet første- og andrestanden å gå med på. 

17. juni erklærte tredjestanden at den var landets nasjonalforsamling. Det hadde den makt til, for den hadde nesten hele folket bak seg. Men kongen motsatte seg dette.

Tre dager senere kalte kongen igjen sammen de tre stendene, uten att noen ble enige. Etter hvert gav kongen seg, og befalte at geistlighet og adel måtte samarbeide om landets problemer.

Tredjestanden hadde vunnet første runde, med Grev de Mirabeau som leder.

HVORFOR BLE BASTILLEN STORMET?

Kongen var skremt over utvildingen og kalte inn soldater. Blant folket spredte det seg uro. Klokka sju om morgenen 14. juli brøt opprøret ut. I Paris lød et rop om at folk måtte få tak i skytevåpen (fra militærlageret Hotel des Invalides). Noen skrek at det var kuler og krutt på Bastillen (også fengsel), og at den gamle festningen skulle stornles.

Bastillen var selve symbolet på det urettferdige styret i landet. Mange parisere hadde sittet der i fangehullene, uten rettergang, fordi kongen hadde befalt det. Kommandanten på Bastillen skjøt først mot folkemassene, men måtte snart gi opp kampen.

HVA SKJEDDE NATT TIL 5. AUGUST 1789?

Natt til 5. august 1789 kom nasjonalforsamlingen sammen, og etter hvert som natten skred fram, gav adelen avkall på alle særrettigheter. Fra nå av skulle alle være like for loven.

Det gamle stendersamfunnet med sine privilegier var historie. Kongen skulle fortsatt ha makt, men ikke være eneveldig. Slagordet for revolusjonen ble "Frihet, likhet, brorskap".

HVA SA MENNESKERETTIGHETSERKLÆRINGEN FRA 16. AUGUST 1789?

I Versailles fortsatte nasjonalforsamlingen arbeidet sitt. 26. august vedtok den menneskerettighetserklæringen, det mest kjente dokumentet fra revolusjonen. Erklæringen bygde på tankene til opplysningsfilosofene Montesquieu, Voltaire og Rousseau.

Menneskerettighetserklæringen sa at hvert menneske var født med naturlige rettigheter. Statens viktigste oppgave var å beskytte folk og passe på at ingen ble holdt i lengsel uten lov og dom. Dette var nye og revolusjonære tanker.

Så snart erklæringen var ferdig, begynte nasjonalforsamlingen å lage en ny grunnlov. Den var ferdig i 1791. Den bestemte at kongen ikke skulle være eneveldig. Folket skulle velge en nasjonalforsamling som skulle ha myndighet til å gi lover, vedta skatter og styre statens penger. Alle skulle være like for loven og ha de samme rettigheter og plikter.

HVA VAR KVINNEMARSJEN TIL VERSAILLES?

I Paris fortsatte uroen, for folk manglet fremdeles mat. Kvinnene var fortsatt misfornøyde med de lange brødkøene og de høye prisene.

Snart satte et langt tog av tjenestepiker, prostituerte, gatehandlere og husmødre seg i bevegelse mot Versailles og kongen. Sammen med dem gikk menn og soldater fra Nasjonalgarden, og med seg hadde de kanoner, geværer, spyd og høygafler. De krevde at han skaffet befolkningen mat, og at han flyttet til Paris.

Kongen lovde mat, men han ville ikke flytte inn til byen. Neste morgen stormet defor kvinnene inn i slottet. Flere av kongens livvakter ble drept, og kongen måtte gå med på kvinnenes krav om å flytte til Paris.

Franske kvinner påvirket med dette den politiske utviklingen. De hadde vist at kongen måtte stå til ansvar for hele folket.

HVORDAN BLE KONGEN AVSTATT?

Statslederne i Østerrike og Preussen så med frykt på det som skjedde i Paris og Versailles. De var redde for at det skulle bryte ut revolusjon også hos dem.

Sommeren 1792 marsjerte styrker fra disse landene inn i Frankrike. De sa de kom for å befri kongen, og truet med å jevne Paris med jorda hvis noe skjedde med kongefamilien. Nå ble franskmennene mer og mer overbevist om at kongen var en forræder som holdt med fienden. Oppglødde og patriotiske kvittet de seg med det gamle kongeflagget, viftet med det nye flagget, trikoloren, og sang den nye nasjonalsangen, Marseillaisen.

I Paris drepte folket mange av soldatene i Sveitsergarden, soldatene som skulle forsvare kongen, og satte fyr på slottet. 10. august 1792 ble kongen og dronningen fengslet. Ludvig 16. skulle ikke styre landet lenger.

Etter fengslingen av kongen dannet lederne av revolusjonen en ny nasjonalforsanlling som de kalte NasjonaIkonventet. Alt første dagen bestemte konventet at Frankrike skulle være en republikk, det vil si at landet ikke skulle ledes av en konge, men av en president.

Etter lange diskusjoner bestemte konventet seg for å anklage kongen for landsforræderi. Det dømte kongen til døden med bare en stemmes overvekt. Henrettelsen, med en giljotin, fant sted 21. januar 1793.

HVA SKJEDDE ETTER AT KONGEN VAR HENRETTET?

Henrettelsen av kongen og dronningen splittet det franske folket og sjokkerte kongehusene i Europa. Nå fryktet ledere i andre land at revolusjonen skulle spre seg til dem.

I konventet oppstod det kamp om hvem som skulle styre landet. Spenningen utviklet seg til et blodbad der titusener av mennesker, også mange av de fremste revolusjonslederne, ble henrettet.

Konventet bestemte at en velferdskomitè skulle ha makta i landet. Den ble ledet av sakføreren Georges Danton, som ønskte å opprette en stat der alle var venner. Han ville i tillegg utnevne et “mildhetsutvalg”, som skulle trappe ned henrettelsen av motstandere og mulige motstandere av revolusjonen. Det var Maximiliende Robespierre, en annen nøkkelperson i velferdskomiteen uenig i. Han mente at ingen virkelig venn av revolusjonen kunne snakke om mildhet. Derfor måtte også Danton og vennene hans dø, og slik gikk det. 

HVORDAN STYRTE ROBESPIERRE?

Da Danton var henrettet, kom Robespierre til makta. Han satte straks grunnloven til side og innførte et diktatur med seg selv som leder. Under Robespierre toppet terroren seg. Robespierre forsvarte terroren med å si at den var nødvendig.

Etter hvert kom imidlertid turen til Robespierre selv, og med Robespierres død (27. juli 1794) tok terroren slutt, og situasjonen roet seg. Konventet gjorde ferdig den nye grunnloven. Før det oppløste seg selv, gav det ledelsen til en gruppe på fem menn, som ble kalt Direktoriet. Det styrte Frankrike fram til 1799.Da tok en ny mann makta i Frankrike. Han het Napoleon Bonaparte.

Napoleon hadde ikke spilt noen sentral rolle i revolusjonen, men han hadde brukt det som skjedde, til å ta makt. Napoleon presenterte seg som en sterk leder og skulle med krigene sine komme til å spre tankene om revolusionen til resten av Europa. Samtidig tok han tittelen keiser og viste dermed at han sviktet revolusjonens ideer.

HVEM VAR MARIE OLYMPE de GOUGES?

Marie Olympe de Gouges kjempet for kvinners rettigheter under revolusjonen. Hun reagerte på at kvinner ikke fikk stemmerett i grunnloven fra 1791, og skrev Kvinnenes rettighetserklæring, som hun hengte opp på murene i Paris. Her krevde hun like rettigheter for både kvinner og menn.

Dette var farlige tanker. Langt farligere var det likevel at de Gouges kritiserte Robespierre. I 1793 ble de Gouges arrestert, dømt til døden og henrettet i giljotinen. Men tankene hennes om like rettigheter for menn og kvinner levde videre.

HVORDAN KOM NAPOLEON BONAPARTE TIL MAKTEN?

Allerede som tiåring ble han sendt på krigsskole i Paris, og bare 16 år gammel ble han løytnant. Da han i 1793 tok byen Toulon fra den engelske hæren, viste han at han kunne krige.

Splittelsen i konventet hadde skapt to fløyer i samfunnet. Den ene ville gjeninnføre kongedømmet, den andre ønsket en republikk. I 1795 brøt det ut opprør i Paris. Opprørerne ville innføre kongedømmet igjen og knekke den nye republikken. Napoleon Bonaparte fikk ordre om å rydde opp.

Etter dette ble Napoleon en kjent general, og da han var 27 år gammel, ble han sjef for den franske hæren. Han fikk snart større makt og startet flere kriger, for Direktoriet.

Snart ble Napoleon den store herskeren i Europa, og i 1799 hjalp hæren og venner ham med å begå statskupp i Frankrike.

HVA VAR NAPOLEON SINE FØRSTE BEDRIFTER?

Napoleon drømte om å skape et stort og mektig Frankrike, og at landets grense skulle gå ved elva Rhinen. I år 1800 drog han over Alpene med 40 000 menn for å overraske tropper fra Østerrike. Han vant slaget, og Østerrike måtte gi fra seg landområdene vest for elva Rhinen.

Napoleon kunne mer enn å krige. Han gjennomførte også store endringer i landet. Mest kjent er han kanskje for Iovboka si fra 1804, Code civil, som han kalte Code Napoldon. Boka ble et forbilde for lovgivningen i mange land.

I 1804 lot Napoleon seg krone til keisen. Den maktsyke Napoleon sviktet tanken om frihet, likhet og brorskap og begynte å styre landet slik som den eneveldige kongen hadde gjort.

Napoleon drømte hele livet sitt om å erobre Storbritannia. Men i et stort sjøslag ved Trafalgar utenfor Spania i 1805 beseiret den engelske flåten (Lord Nelson) en samlet fransk-spansk flåte.

HVORDAN GIKK FELTTOGET MOT RUSSLAND I 1812?

I 1807 møttes Napoleon og den russiske tsar Aleksander. De planla å knekke Storbritannia sammen ved å stenge alle havner fra Nordishavet til Middelhavet for britiske skip og varer.

Sommeren 1812 angrep derimot Napoleon Russland, fordi han syntset tsaren gjorde for lite.

Napoleon møtte liten motstand, for russerne trakk seg tilbake for den overlegne fienden. Samtidig brente (brent-jord-taktikk) russerne alt det som Napoleons tropper kunne få bruk for. Den franske hæren manglet snart mat og utstyr. Det førte til at de franske soldatene ble syke, og at menn og hester døde i tusenvis.

Da Napoleon nådde Moskva, var soldatene hans trøtte og utmattet. Bare en liten del av den franske hæren kom hjem igjen.

HVORDAN BLE NAPOLEON AVSATT?

Østerrike, Preussen og Storbritannia slo seg sammen mot Napoleon. I et slag ved Leipzig i 1813 led han et stort nederlag. Han ble presset tilbake mot Paris og måtte gi opp. Seierherrene forviste ham til øya Elba utenfor Italia.

Men våren 1815 kom det melding om at Napoleon igjen var gått i land sør i Frankrike. Det varte ikke lenge før han gikk til angrep med sin nye hær. I Belgia angrep han engelskmennene ved landsbyen Waterloo. Napoleon kjempet tappert, men måtte til sist overgi seg til engelskmennene.

Etter nederlaget ble Napoleon forvist til øya St. Helena langt ute i Atlanterhavet sammen med noen få venner. Der bodde hala til han døde i 1821.

HVA BLE BESTEMT PÅ WIENKONGRESSEN?

Landene som hadde beseiret Napoleon, møttes nå i Wien for å trekke opp nye landegrenser i Europa. Seierherrene ville sørge for en maktbalanse dem imellom. Like viktig var det å skape en sterk motvekt mot Frankrike.

De fleste stormaktene var enevelder med ledere som ønsket å knuse tanken øm folkestyre. I mange land brøt det noen år senere ut opprør mot de eneveldige herskerne. Europa ble aldri det samme.

HVORDAN HAVNET DANMARK-NORGE I UNION MED FRANKRIKE?

Den franske revolusjonen og napoleonskrigene kom også til å bety mye for eneveldet i Danmark- Norge, og den norske grunnloven.

Den dansk-norske handelsflåten tjente godt på å frakte varer til andre land. Landene som var i krig, trengte både trelast og jern, noe Norge hadde rikelig av.

Storbritannia kriget mot Napoleon. Landet var herre på sjøen og stanset skipene rned varer som gikk til og fra Frankrike. Danmark-Norge ønsket å fortsette med å frakte korn og trelast, men også disse skipene ble tatt av britene. Spenningen steg derfor mellom Storbritannia og Danmark-Norge.

En solfylt augustdag i 1807 skjedde det noe dramatisk på øya Sjælland i Damnark. Ganske uventet ankret engelske krigsskip opp, og det ble snart klart hva kravet deres var - de ville ha utlevert den dansk-norske flåten.

Kronprins Fredrik avslo å utlevere skipene, og dermed angrep britene. Danmark måtte overgi seg, og britene seilte av sted med hele den dansk-norske flåten.

Etter dette flåteranet hadde ikke kronprins Fredrik noe valg: Han gikk med i krigen på Napoleons side, og dermed korn vi også i krig med Sverige, som ikke støttet Napoleon.

HVORDAN VAR LIVET I NORGE UNDER NAPOLEONSKRIGENE?

For Norge ble krigen med Storbritannia en katastrofe. Den blomstrende handelen vår stoppet opp, og skipsfarten vår fikk store problemer. Storbritannia blokkerte Norskekysten, og mange skip ble stanset og ført til britiske havner.

Det verste var likevel at vi ikke fikk innført varer. Kornet, søm vanligvis kom fra Danmark, uteble. Selv dyrket vi for lite korn til at vi kunne klare oss, og avlingene i Norge var dårlige disse årene. Hungersnøden var særlig hard på Øst- og Sørlandet.

Kong Fredrik 6. (kronprinsen var nå blitt konge) innså at situasjonen var uutholdelig. I 1809 undertegnet han derfor en avtale med Storbritannia. Den sa at danske og norske handelsskip kunne seile trygt hvis de hadde en engelsk lisens (tillatelse).

HVORFOR HAVNET NORGE I UNION MED SVERIGE?

Sverige, som hadde vært med på å beseire Napoleon, burde ifølge England og Russland få Norge som erstatning. 

Avtalen (Kielfreden) ble derfor at Sverige kunne få Norge.