UNIVERSET OG JORDA

HVOR STORT ER VERDENSROMMET?

Teorien om The Big Bang sier at hele universet til å begynne med var lite, og at det hele tiden utvider seg. Hvordan det så ut før The Big Bang fant sted, vet vi ingenting om.

Det vi derimot vet, er at verdensrommet nå er ufattelig stort. Derfor måler vi avstandene i lysår. Et lysår (lyset beveger seg med 300 000 km i sekundet) er den strekningen lyset legger bak seg på ett år.

HVA GJØR TYNGDEKRAFTEN?

En av de store kreftene i universet er tyngdekraften og gravitasjonen. Den virker ved at ting (legemer) tiltrekkes av hverandre.

Tyngdekraften holder jorda og de andre planetene på plass i universet. Den gjør at måner, planeter og stjerner beveger seg i forhold til hverandre. Mens jorda og de andre planetene beveger seg rundt sola, kretser månen rundt jorda.

HVA ER EN GALAKSE?

HVORDAN ER SOLSYSTEMET VÅRT?

Jorda vi bor på er en planet. Sammen med sju andre planeter hører den til solsystemet vårt, som ligger i galaksen Melkeveien. Små steinplaneter som jorda, Mars, Merkur og Venus kretser nærmest sola, mens store gassplaneter som Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er lenger borte.

Planetene befinner seg langt fra hverandre i verdensrommet. De går i ellipseformede baner rundt sola. Tyngdekraften til sola gjør at de har fulgt den samme banen i millioner av år. Omløpstida blir bestemt av avstanden til sola. Rundt mange planeter går det måner som er bygd opp av stein, metaller og is.

Solsystemet vårt oppstod for om lag 4,6 milliarder år siden da ei støv- og gassky trakk seg sammen, og jorda, sola, planeter og måner fant sine plasser. Jorda var til å begynne med bare en glødende kule med lette stoffer i skorpa og tyngre i kjernen. Etter hvert sank temperaturen, overflaten størknet, og jordskorpa ble fast.

HVA GIR SOLA OSS?

Sola er oppkalt etter den romerske guden Sol.

Sola er grunnlaget for livet på jorda, for den gir oss lys og varme. Sollyset bruker om lag 8 minutter til jorda. Lyset fra månen bruker bare litt over t sekund. I sollyset er det mye energi, som kommer fra gasser inni sola. Sola gjør at vi har vann i flytende form, i fast form (is) og i gassform (vanndamp). Den driver vannets kretsløp og gir oss årstider.

Sola befinner seg om lag 150 millioner kilometer borte fra jorda. Den har ikke en fast overflate som jorda, men består av en tynn gass med en temperatur på om lag 6000 grader. Det indre av sola er fastere enn overflaten og har en temperatur på hele 15 millioner grader.

HVA ER MÅNEN?

Månen går i bane rundt jorda og befinner seg 384 000 kilometer borte fra oss. Den sirkler også sammen med jorda i bane rundt sola og bruker litt over 27 dager på en runde. Samtidig roterer den rundt sin egen akse og bruker like lang tid på det. Derfor ser vi alltid den samme siden av månen.

Områdene vi ser av månen, forandrer form i løpet av en måned, noe som skyldes at sola skinner fra ulike vinkler på den. Vi kaller forandringene månefaser. En spesiell fase er måneformørkeIse. Den oppstår når jorda skygger for sollyset slik at det ikke treffer månen. Da ser månen helt eller delvis sort ut.

Månen har ikke atmosfære, og det er ikke liv der. Sola skinner i to sammenhengende uker, og månenatta varer like lenge. Temperaturen varierer fra 130 varmegrader til ned mot 160 minusgrader.

HVORFOR HAR VANNSTANDEN I HAVET ULIK HØYDE?

Månen får vannstanden i havet til å stige og synke. I løpet av et døgn skifter havvannet mellom flo, som er den høyeste vannstanden, og fjære, som er den laveste.

Månen trekker på havvannet, som stiger på den siden som vender mot månen. Det skjer på begge sider av jordkloden, og derfor er det alltid høyvann to steder på samme tid. Mellom de to høyvannene er det fjære, eller lavvann.

Også sola trekker på havet. Selv om den er mye lenger borte enn månen, er den så stor at den virker inn. Av og til trekker månen og sola vannet i samme retning. Da får vi springflo, og høyvannet stiger mer enn vanlig. Når månen og sola trekke i hver sin retning, blir høyvannet lavere enn vanlig. Da får vi nippflo.

HVORDAN GÅR JORDA I BANE RUNDT SOLA?

Jorda dreier rundt sin egen akse på et døgn. Samtidig går den i bane rundt sola og bruker 365,25 døgn på et omløp. Det er som du vet, litt mer enn ett år. Den ekstra tida legger vi til sona en hel dag i februar hvert fjerde år, 29. februar som kalles skuddårsdag.

Jordas omdreining rundt sola gir oss årstider. Om sommeren vender den nordlige halvkula mot sola, mens den sørlige halvkula har vinter. Når vi har vinter, er det sommer sør for ekvator.

I områder i nærheten av ekvator, mellom de to vendesirklene, står sola midt på himmelen, loddrett over hodene på folk, to ganger i året. Vi sier da at sola står i senit.

Nord og sør for ekvator gjør jordas kuleform at solstrålene blir spredd over et større område, og de varmer derfor mindre der. Den kaldeste delen av verden ligger nord for den nordlige polarsirkelen på 66,5 grader nord og sør for den sørlige polarsirkelen på 66,5 grader sør. Gjennomsnittstemperaturen på planeten vår er 15 varmegrader.

HVA ER DAG, NATT OG TIDSSONER?

Jorda dreier rundt sin egen akse fra vest mot øst og bruker om lag 24 timer på det. Når sola skinner på den ene halvparten, er den andre halvparten i mørke. Noen har dag, mens andre har natt.

Reiser vi rett nord- eller sørover fra et sted på jorda, er tidspunktet det samme. Drar vi derimot øst- eller vestover, endrer tida seg, for vi flytter oss i forhold til sola. Det betyr for eksempel at når det er kveld i Norge, er det morgen i California.

Jordoverflaten er delt inn i 24 tidssoner som har lik bredde. Tidssonene går øst- og vestover fra nullmeridianen ved Greenwich ved London.

I Norge er det bare en tidssone, selv om vi egentlig skulle hatt to. En tidssonene er tilpasset landegrensa for å gjøre det praktisk. Store land har flere tidssoner.

Kart i skolen (www.kartiskolen.no) er et gratis webatlas som tilbyr oppdaterte norske kart. I tillegg til grunnkart finner du temakart egnet for bruk i mange fag.

HVA ER GRADNETTET?

For å bestemme hvor et sted er på globusen, er det vanlig å tegne et gradnett. Det tar utgangspunkt i ekvator, som går midt mellom polene. Ekvator har en omkrets på 40 000 kilonaeter og deler jorda i en nordlig og en sørlig halvkule. Nord og sør for ekvator tegner vi parallelle sirkler Vi kaller dem breddesirkler (breddegrader) og gir hver av dem et nummer. Ekvator er sirkel nummer 0. Ved 66,5° N (nord) går en kjent breddesirkel som vi kaller polarsirkelen.

Skal vi ha et komplett og pålitelig gradnett, trenger vi også sirkler som viser om vi er øst eller vest på jorda Derfor trekker vi sirkler som går gjennom polene. Dem kaller vi lengdesirkler eller meridianer. Lengdesirklene krysser breddesirklene i en rett vinkel. Også hver lengdesirkel har et gradnummer. Sirkel nummer 0, vi sier ofte nullmeridianen, går gjennoln Greenwich i England.

HVORDAN BLIR KART LAGET?

Det eldste kartet vi kjenner til, er 5000 år gammelt. Det viser deler av det nordlige Mesopotamia, som ligger i Irak. I dag har vi kart som er atskillig mer nøyaktige enn kartet i sanden. Dagens kart er laget ved hjelp av fly og satellittfoto og datateknologi.

HVILKE TYPER KART FINNES?

Vi har mange ulike typer kart. Er vi på biltur, bruker vi et veikart, vandrer vi i fjellet, har vi et kart over fjellområdet (topografisk kart), og ferdes vi til sjøs, trenger vi et sjøkart.

Et atlas er en bok med mange forskjellige kart.

HVILKEN FUNKSJON HAR MÅLESTOKKEN PÅ ET KART?

Et kart forminsker alltid et område. Målestokken som er oppgitt nederst på kartet, sier hvor mange ganger terrenget er forminsket.

Sammenligner vi flere kartutsnitt med ulik målestokk over det samme området, ser vi hvor mye målestokken betyr. En målestokk på 1:10000 er større enn en målestokk på 1 : 100 000.

HVA SIER FARGENE PÅ ET KART?

Kart som gir en oversikt over naturforhold, har ofte bestemte farger. En fin regle sier: Blått er vått, svart er hardt, grønt er skjønt (naturskjønt).

Fargene peker ofte mot farger som fins i naturen:
• Skogen er grønn
• Åkeren er gul
• Vann er blått
• Brunt viser høydeforhold.

HVA ER KARTTEGN?

For at vi skal forstå et kart, må vi vite hva karttegnene betyr. Et karttegn kan for eksempel være en blå strek, som betyr elv eller en sort eller rød sirkel eller firkant, som betyr by eller hovedstad. Tegnene er vanligvis forklart på kartet.

Mange kart har høydekurver. Disse strekene går gjennom steder som er like høyt over havet. Mellom hver høydekurve er det en høydeforskjell på et bestemt antall meter. Hvis forskjellen er 5 meter, sier vi at høydeforskjellen, ekvidistansen, er 5 meter.

I dag reiser folk mye, og det er ikke uvanlig å legge ferien til andre land. I aviser ser vi annonser med tilbud om turer til fjerne himmelstrøk, og i reportasjer kan vi lese om folk som nyter ferie og fritid under fremmede himmelstrøk.

I noen timer framover skal vi lære om de forskjellige verdensdelene. Du skal lese om land, klima og vegetasjon, få et inntrykk av hvordan landskapet er, og se at flere verdensdeler har det kaldt i nord og varmt i sør.

Vi skal også gå sammen i grupper og lage en veggplakat om en verdensdel. Denne veggplakaten skal presenteres på veggene i klasserommet ditt.